|
|
|
14 august åpner tre nye avdelinger på Slottsfjellsmuseet.
14 august åpner museet tre nye avdelinger:
1) Svend Foyn og Tønsberg
2) Hvalhallen med hvalskjelletter
3) Tønsberghistorie sett gjennom kunstnerøyne
|
|
Matrise til sølvarbeider fra Middelalderen
Bebudelsen
|
Vikingtid i vikinghallen
Tønsberg og Vestfold har spilt en sentral rolle i vårt lands historie, og Slottsfjellsmuseet representerer en direkte forbindelseslinje mellom nåtid og fortid - et vindu mot en annen tid, mennesker og begivenheter.
”To vikingskip fra Vestfold forteller sin historie- handelsskipet Klåstad og gravskipet Oseberg”
Utstillingen i Vikinghallen tar utgangspunkt i handelsskipet fra Klåstad, det eneste bevarte skip fra vikingtiden som er plassert utenfor Oslo. Klåstadskipet var et handelsfartøy og skiller seg noe ut fra de andre kjente, bevarte vikingskipene i Norge, som alle var gravskip.
Klåstadskipet ble bygget sist på 900-tallet, og forliste noen år senere, rundt tusenårsskiftet, i Klåstadkilen i Tjølling. Skipet ble liggende der i nærmere tusen år, nedgravd i slam og leire. Det ble funnet brynestein om bord, som antagelig utgjorde en del av lasten. Bryner fra Eidsborg var en viktig handelsvare i vikingtiden.
Skipet ble gravet ut i 1970 og ble plassert på museet i et nybygg, spesialbygget for dette formålet.
En film fra utgravningen blir vist i utstillingen.
Osebergfunnet blir også presentert i samme utstillingshall. Osebergskipet ble gravet ut i 1904, og funnet gir mange svar på hvorledes livet i vikingtiden kan ha vært. Gravskikker og hverdagsliv blir i utstillingen formidlet via gjenstandskopier og bilder.
Livet på gården, husholdning, samferdsel og tekstiler er eksempler på temaer i utstillingen, og selve gravleggingen kan gi et godt bilde av vikingenes gudetro.
De mange tekstilfunn ga ny kunnskap. Det ble registrert både brikkevev og billedvev blant gjenstandene. De fleste av tekstilene ble likevel antagelig vevd på Opstadvev, selv om selve veven var fraværende i haugen.
Hvem ble gravlagt i Oseberghaugen? Ny kunnskap gir nye teorier om hvem de to kvinnene kan ha vært og kan være et viktig bidrag til å formidle at forståelsen av fortiden ikke er konstant. Diskusjoner, teorier og nye teknikker er med på å skape utvikling og pirre vår nysgjerrighet.
|
|
Fra Klåstadskipets montering i 1974
Fotograf: Tønsbergs Blad
|
Svend Foyn og Tønsberg
I tilknytning til utstillingen om hvalskjelettene vil museet formidle historien om ”Svend Foyn”, hvor også utviklingen av fangsthistorien vil bli presentert. Gjennom noen av Svend Foyns personlige eiendeler, fangstredskaper, gjennom bilder og autentisk film fra hvalfangerlivet, vil denne delen av historien formidles på en ny og mer spennende måte.
Sjøfarten generelt kan også knyttes til Svend Foyns navn, og vil gi et viktig bilde av byens utvikling og vil være et sentralt ledd i presentasjonen av byen med omegnens næringsliv og fremgang har vært en viktig næringsvei i Vestfold og er naturlig nok viet stor plass.
Svend Foyn ble født i Nedre Langgate 18 i Tønsberg i 1809 og tilhørte en av byens bedre familier. Gjennom det meste av 1800-tallet, frem til sin død i 1894, satte han sitt preg på byens historie. Han var en foregangsmann innen den tekniske utviklingen av fangstmetoder, og han bidro sterkt til de nye norske næringsveiene ishavsfangsten representerte. Både selfangst og hvalfangst ga viktige arbeidsplasser for Vestfoldinger og for folk fra andre deler av Norge.
Svend Foyn var en nyskaper, med praktisk sans, sunt bondevett og utholdenhet. Han hadde ideene om nye fangstmetoder, og ved hjelp av mer teknisk kyndige personer ble granatharpunen en realitet. Svend Foyns største bidrag var å kombinere det hele gjennom prøving og feiling.
Svend Foyn bidro til Tønsbergs utvikling på flere områder. De nye næringsveiene ga ringvirkninger for nærmiljøet. Verftsindustri, smedene som lagde flensekniver og annet nødvendig fangstutstyr og kolonialhandlere som rustet ut fangstflåtene, skapte optimisme og et godt næringsgrunnlag.
Det er viktig å formidle de tøffe arbeidsforholdene på fangstfeltene, det hardføre klimaet og den etter hvert overbeskattingen av hvalene som fant sted i kjølvannet av de nye oppdagelsene.
Ved siden av arbeidsplassene han utviklet, bygget han arbeiderboliger for sjøfolk, og han passet på å gi arbeiderne åndelig føde gjennom nytt bedehus og skole for emissærer.
Dessuten vil hans sosiale engasjement og hans bidrag til misjonsvirksomhet og byens religiøse liv bli formidlet.
I Tønsberg finnes det flere bygninger vi kan knytte til Svend Foyn, fra barndomshjemmet, som er den eneste intakte bygården fra 17-1800-tallet, til bolighus, bedehus, arbeiderboliger og boliger for enker og enslige damer fra familiene Bull og Foyn (Svend Foyn var gift med Lena f. Bull).
Svend Foyn fikk flere medaljer og æresbevisninger for sin innsats i å skaffe nye næringsveier og bedre økonomisk utvikling for Norge. Denne delen vil også få en plass i en ny utstilling.
|
|
|
Hvalhallen med hvalskjeletter
I tilknytning til Svend Foyn-rommet vises utstillingen ”Hvalhall”, med bla et finnhvalskjelett gitt i gave til museet av Svend Foyn. Dessuten er verdens største blåhvalskjelett på 27 meter utstilt.
|
|
Fra de syv hav
|
Tønsberghistorie sett gjennom kunstnerøyne
En ny utstilling vil presentere Tønsbergkunstnere fra slutten av 1700-tallet til første halvdel av 1900-tallet.
Alle de aktuelle kunstnerne har satt sitt preg på bybildet, bl.a. gjennom byprospekter (av losoldermann Johs Bruu fra tidlig 1800-tall), skulpturer i byens uterom (billedhugger Carl E. Paulsen) eller ved portretter av byens store og viktige menn.
Malerne Frederik Petersen, Jacob Lindgaard (som har portrettert flere av Tønsbergs byfogder på 1700 – 1800-tallet), Mathias Stoltenberg, Sven Jørgensen og mange flere vil være representert i utstillingen.
Skulpturer modellert av billedhugger Carl E. Paulsen, som også var en ivrig bypatriot, vil trekkes fram i lyset etter at de i flere år har vært plassert på et lager i byen. Dette vil være en fin anledning til å presentere flere av kunstnerens mange gipsfigurer, både kjente og mer ukjente verk. Mange av Carl E. Paulsens skulpturer er plassert på strategiske steder i Tønsberg, men hele samlingen som finnes etter han inneholder i tillegg mange ukjente verk.
|
|
Spillbar kopi av cembalo fra Nøtterøy
Museumsdirektøren prøver museets cembalo-kopi.
|
Vestfold-tunet på Tallak
Vestfold-tunet ligger i et naturskjønt område tett oppunder Slottsfjellet. Her ligger Seterkaféen, museets sommeråpne kafe, og her spilles det forskjellige historiske spill og konserter på utescenen.
Bygdeavdelingen til Slottsfjellsmuseet består av Vestfold-tunet med tilflyttede hus fra ulike steder i Vestfold. Tunet ble anlagt på 1940-50 tallet som en typisk Vestfold-gård.
Det rødpanelte ,store våningshuset, Vålehuset, er fra Hem gård i Undrumsdal fra siste halvdel av 1700-tallet.
Vis a vis Vålehuset er det plassert en laftet tømmerstue med svalgang, kalt Hynnestua. Stua var opprinnelig hovedhuset på Hynne gård i Andebu, men illuderer her en kårbygning, en bolig for gårdens eldste. Stua er opprinnelig fra 1685.
Gårdens stabbur ligger nær tuntreet og er fra Fadum gård på Sem. Formen er spesiell for Vestfold og har gitt bygningen navnet ”kåpebur”. Stabburet er fra slutten av 1700-tallet.
Den store låvebygningen er fra Bøen gård i Andebu. Tidlig på 1800-tallet ble det vanlig å samle gårdens ulike funksjoner under ett tak, og resultatet ble de store, lange låvene våre.
En sti går mellom Hynnestua og låven ned mot vest og stanser ved Nøtterøhuset, med en beliggenhet litt utenfor tunet og med utsikt mot sjøen. Huset er fra Smidsrød gård, er Nøtterøys eldste og forteller om sjømannens enkle kår. Den eldste delen av huset er fra 1759, men slik det står i dag vises byggeskikk fra tidlig 1800 tallet.
På nordsiden av selve tunet ligger smie, kullhus og tørkehus, kalt kjone, litt unna gården på grunn av brannfaren.
Mot øst, i bakken ned mot Slottsfjellsmuseet, ligger Vestfolds eldste profane bygning, middelalderloftet fra Heierstad i Hof, bygget sommeren 1407. I loftene ble ofte gårdens rikdom som mat og tekstiler oppbevart. Loftene kunne også blo brukt som gjestehus.
Ved Seterkafeen nær foten av Slottsfjellet er det plassert et seteranlegg med bl.a. størhus og fjøs fra Lindsverksetra i Lardal og årestue fra Hynnesetra i Andebu.
|
|
Museets bygde- og friluftsavdeling på Tallak
Familie leker med sauer.
|
|
|
|
